Åpen forskning

MishMash arbeider åpent som utgangspunkt. Her står det senteret har forpliktet seg til når det gjelder publikasjoner, data og kode, og det gjelder alle som arbeider i senteret.

Hvorfor åpen forskning og ikke åpen vitenskap

Senteret sier åpen forskning og ikke åpen vitenskap med vilje. Kunstnerisk forskning gir utstillinger, konserter, partiturer, instrumenter og dokumentasjon, ikke bare artikler og datasett. Et begrep som bare dekker vitenskapen, ville latt halvparten av det MishMash lager falle utenfor, og med det menneskene som lager det.

Publikasjoner

Resultater publiseres i åpne kanaler, med tidlige versjoner i anerkjente preprint-arkiver, slik at arbeidet er lesbart før et tidsskrift er ferdig med sin prosess. Senteret er bredt, så resultatene spenner fra monografier og bokkapitler til tidsskriftartikler og konferansebidrag.

Samforfatterskap på tvers av fag og institusjoner oppmuntres, selv om det er vanskeligere i starten. Det er den praktiske prøven på om den tverrfaglige samtalen er reell.

Data

Forskningsdata følger FAIR-prinsippene: de skal kunne finnes, hentes, brukes sammen med andre data og gjenbrukes. Datasett deponeres i anerkjente arkiver med en varig identifikator, oftest DataverseNO eller Zenodo. Kunstnerisk materiale hører hjemme der utøvere allerede leter, som Freesound og Research Catalogue. Materiale fra biblioteker og museer knyttes til den europeiske infrastrukturen for kulturarv.

Data slippes i åpne standardformater, med dokumentasjonen og programvaren som trengs for å lese dem, og med en datahåndteringsplan. Regelen er så åpent som mulig og så lukket som nødvendig: personvern og opphavsrett setter grensene, og der de gjør det, sier senteret fra i stedet for å la et datasett stå uforklart.

Der senteret kan velge, får data en tillatende lisens, vanligvis CC BY. Nettstedets egne data ligger på mishmash.no/data/.

Kode

Programvare og maskinvare utviklet i MishMash slippes som åpen kildekode, på offentlige plattformer, med tillatende lisenser. Lisensiering er en pågående diskusjon i nettverket, siden en frilanser, en institusjon og en bedrift ikke har de samme interessene, og senteret vil heller ta den diskusjonen åpent enn å avgjøre den stilltiende.

Nettstedet er selv et eksempel: koden har MIT-lisens og teksten CC BY, slik det står i bruksvilkårene.

Hvorfor dette betyr noe her

Åpen forskning er ikke bare et krav fra finansiøren. Tillatende lisenser gir verktøy til mennesker og institusjoner som ikke kan kjøpe dem, i Norge og langt utenfor, og det er en del av det senteret mener med å arbeide ansvarlig med KI.