Ofte stilte spørsmål

Om MishMash

Hva er MishMash?

MishMash er et norsk forskningssenter som utforsker kunstig intelligens (KI) i og gjennom kreativ praksis. Senteret samler forskere på tvers av fag og institusjoner for å utvikle ny kunnskap, nye metoder og nye anvendelser der KI, kreativitet og samfunn møtes. Les mer i beskrivelsen av senteret.

Hva betyr navnet MishMash?

MishMash er ikke en forkortelse. Navnet beskriver hvordan initiativtakerne så på gruppen av mennesker og institusjoner som ble samlet da søknadsarbeidet startet. Først var det bare en arbeidstittel for søknaden, men det var så lett å huske at det ble hengende. Blant mer enn 150 senterforslag som ble presentert for Forskningsrådet i 2024, var det et av få navn folk husket. Det sier også noe om oppdraget: å blande kunstneriske og vitenskapelige fag med vilje, til noe nytt. Les hele historien om navnet (på engelsk).

Hva er historien bak MishMash-emblemet?

De overlappende sirklene i emblemet står for to ting på en gang: KI som et møtested mellom mennesker og maskiner, og MishMash som et senter som driver både kunstnerisk og vitenskapelig forskning, og ulike kombinasjoner av de to. Senterlederen skisserte emblemet på en av de første søknadssamlingene, og designerne i Appex videreutviklet det. Passende nok for et senter som forsker på KI, er emblemet laget helt uten KI. Les hele historien om emblemet (på engelsk).

Hva er historien bak MishMash-kuben?

Kuben ble foreslått på en av de tidlige søknadssamlingene for å forklare at senterets temaer, tilnærminger og perspektiver har flere dimensjoner. Forsiden viser de syv arbeidspakkene, som er senterets organisatoriske struktur. En av de andre sidene viser hvordan vi vil kombinere det å skape, utforske og reflektere over KI i alle arbeidspakkene. Like viktig er det å tenke på hvordan KI påvirker både maskiner, mennesker og samfunnet. Designerne i Appex videreutviklet det visuelle uttrykket. Les hele historien om kuben (på engelsk).

Hvordan er MishMash organisert?

MishMash er et spredt nettverk som arbeider sammen, ikke én sentral organisasjon.

Denne strukturen gjør det mulig for mange institusjoner å delta, samtidig som senteret har en felles retning. Se Organisasjon for hele styringsstrukturen, også rådet og det vitenskapelige rådet.

Hva skiller MishMash fra andre KI-satsinger?

MishMash setter kreativiteten i sentrum. Kunst er ikke en måte å formidle forskning gjort et annet sted på; det er det senteret forsker på, det det lager, måten det uttrykker det det finner, og måten det undersøker på. Senteret arbeider fra tre perspektiver samtidig, mennesker, maskiner og samfunn, og gir de kulturelle, etiske, juridiske og samfunnsmessige sidene ved KI like mye oppmerksomhet som teknologien. Det er også et nettverk med vilje: mer enn 200 personer ved partnerinstitusjoner i hele Norge og i utlandet, ikke ett bygg.

Handler MishMash bare om teknologi?

Nei. Å bygge KI-systemer, verktøy og kunstverk er én av senterets tre tilnærminger. De to andre er å utforske hvordan KI endrer kreativitet og læring, og å reflektere over hva KI gjør med kultur, arbeid og samfunn. Beskrivelsen forklarer de tre tilnærmingene, og arbeidspakkene viser hvordan de møtes i praksis.

Hvilke temaer dekker MishMash?

KI i kunstneriske fremføringer og kunstneriske prosesser; kreativ bruk av KI for helse og velvære og i utdanning; de kreative og kulturelle næringene, med juss, økonomi og etikk; kulturarv, arkiver og samlinger; og menneskesentrisk KI for kreativ problemløsning, fra kontrollrom til design. Musikk, film, spill, billedkunst, litteratur og design er alle med. Resultatlisten viser hva som er publisert, og prosjektene hva som pågår.

Hva er arbeidspakker?

Arbeidspakkene (AP) er de viktigste enhetene for forskning og samarbeid i MishMash.

  • Hver arbeidspakke har et eget tema eller forskningsområde
  • Forskere og partnere deltar gjennom én eller flere arbeidspakker
  • De fleste aktivitetene, som prosjekter, arrangementer og samarbeid, er organisert i disse enhetene

De syv arbeidspakkene er:

Sidene for arbeidspakkene er på engelsk.

Bli med og delta

Hvem kan bli med i MishMash?

Alle som arbeider med KI og kreativitet: forskere, kunstnere, lærere, studenter og folk i kultursektoren, offentlig sektor og næringslivet. MishMash skal først og fremst knytte sammen forskere og institusjonene deres i Norge, men medlemmer i utlandet er velkomne, og det samme er internasjonale partnere og partnere utenfor akademia. Masterstudenter kan delta som master fellows. Senteret bygger stadig ut nettverket og ønsker nye samarbeid velkommen (se under).

Hva er forskjellen på partnere og medlemmer?

Partnere er institusjoner, både forskningsinstitusjoner og andre, som har signert enten den opprinnelige konsortieavtalen eller en avtale om å bli tilknyttet partner. Institusjonslisten viser hvilke partnere som er med.

Medlemmer er personer som har meldt seg på én eller flere arbeidspakker. Mange er knyttet til en institusjon, men MishMash er også åpent for forskere uten institusjonstilknytning.

Hvordan blir man partner, og hva får man?

Institusjoner som vil bli tilknyttet partner, kan sende en e-post til contact@mishmash.no. De får da vite mer om roller, forventninger og neste steg. Partnerskapet gir institusjonen tilgang til MishMash-nettverket og invitasjoner til arrangementer. Å bli partner er ikke et mål i seg selv, men en døråpner som knytter folk ved partnerinstitusjonen til folk i MishMash-nettverket.

Man får ingen midler ved å bli partner, men det koster heller ingenting. Mange partnere søker, og får, ekstern finansiering sammen med andre MishMash-partnere.

Hvordan blir man medlem, og hva får man?

Meld deg på gjennom påmeldingsskjemaet (på engelsk). Skjemaet spør om tilknytning, identifikatorer og lenker, hvilke arbeidspakker du vil være med i, og hvor tett du vil delta:

  • Full member: det meste av forskningen din passer med MishMash, og du vil delta i alle aktivitetene.
  • Associate member: noe av forskningen din passer, og du deltar fra tid til annen.
  • Affiliate member: du følger med på det som skjer og deltar av og til.

Alle medlemmer må ha en ORCID, fordi katalogen og resultatlistene bygges fra ORCID og NVA. Sender du inn skjemaet på nytt, oppdateres arbeidspakkene og opplysningene dine.

Medlemmer er som regel knyttet til en partnerinstitusjon, men senteret er også åpent for medlemmer uten institusjon eller nåværende tilknytning, og for medlemmer i utlandet.

Man får ingen midler ved å bli medlem, men man kan søke såkornsmidler sammen med andre MishMash-partnere. Spørsmål kan sendes til contact@mishmash.no.

Jeg er masterstudent. Kan jeg delta?

Ja, som MishMash master fellow. Ordningen er ubetalt og åpen for masterstudenter ved tilknyttede institusjoner, allerede fra første semester av mastergraden. Det som kreves, er et tema som er relevant for MishMash og en veileder som er aktiv i senteret. Master fellows deltar i aktivitetene i arbeidspakkene, kan få støtte til å delta på MishMash-arrangementer og kan søke såkornsmidler. Søk gjennom skjemaet for master fellows.

Kan jeg være med i mer enn én arbeidspakke?

Ja. Medlemmer velger én hjemmearbeidspakke og kan delta i så mange andre som arbeidet deres spenner over. Katalogen viser alle arbeidspakkene en person tilhører, og arrangementene i en arbeidspakke er åpne for medlemmene i den.

Hvordan velger jeg arbeidspakke?

Les sidene for de syv arbeidspakkene og velg den som ligger nærmest ditt eget arbeid som hjemmearbeidspakke. Spenner interessene dine over flere, kan du bli med i dem også. MeshUpene er en god måte å se hva hver arbeidspakke gjør før du velger. Er du i tvil, skriv til contact@mishmash.no og fortell hva du arbeider med.

Hvorfor står jeg ikke i katalogen, og hvordan lages profilene?

Katalogen viser medlemmer som har meldt seg på gjennom påmeldingsskjemaet og sagt ja til å bli oppført. Påmeldingen regnes som samtykke til navn, rolle, tilknytning, identifikatorer og lenkene du oppga, mens et portrett krever et eget ja. Mangler du, er den vanlige grunnen at påmeldingen ikke har kommet frem ennå, eller at oppføringen venter på samtykke. Profilene bygges fra det du sendte inn, og resultater, tilknytninger og identifikatorer oppdateres hver natt fra NVA og ORCID; feltene som er skrevet inn for hånd, blir aldri overskrevet. For å bli lagt til, endret eller fjernet kan du skrive til contact@mishmash.no eller bruke “Foreslå en endring” nederst på siden din. Personvernerklæringen har detaljene.

Hvordan kan bedrifter og offentlige virksomheter samarbeide med MishMash?

Gjennom konkret samarbeid mer enn gjennom medlemskap alene: felles prosjekter og søknader med en arbeidspakke, samlinger og hackathons, nærings- eller offentlig sektor-ph.d. sammen med et partneruniversitet, og såkornsmidlene, som vektlegger samarbeid mellom partnere. Virksomheter begynner med å bli tilknyttet partner, som gir tilgang til e-postlistene og arrangementene. Hva som skjer videre, avhenger av å finne forskerne hvis arbeid svarer på behovet deres, og der hjelper arbeidspakkelederne til.

Hva forventes av partnerne?

Partnerne er med på å forme MishMash. Typiske forventninger er:

  • Å delta med medlemmer (personer) i aktivitetene i arbeidspakkene
  • Å bidra til kommunikasjon og synlighet ved å sende inn relevante arrangementer som kan legges på arrangementssiden
  • Å støtte samarbeid i nettverket og utvikle søknader til prosjekter knyttet til MishMash

Mye av aktiviteten bygger på felles innsats mellom institusjonene, ikke bare på sentral koordinering.

Hva er såkornsprosjekter?

MishMash støtter mindre initiativer med såkornsmidler, og utlysningene sendes til medlemmene på e-postlistene til arbeidspakkene flere ganger i året. Et prosjekt kan få inntil 50 000 kroner, for eksempel til et seminar eller en samling, et masterstipend eller en forskningsassistent, eller reiser for partnere og gjesteforelesere. Søknader som bygger samarbeid mellom partnere, blir prioritert, og hvert prosjekt må føre til noe som kan publiseres: en rapport, en artikkel, kode, et datasett, et kunstverk eller et blogginnlegg. Prosjektene som har fått midler så langt, står på prosjektsidene.

MishMash støtter først og fremst forskning i Norge. Internasjonale partnere kan søke, men da bør det være et solid norsk samarbeid med.

Regnekraft og KI-verktøy

Hvor begynner jeg hvis jeg trenger mer regnekraft?

Begynn med å finne ut hvilken av tre oppgaver du har, fordi de trenger svært ulike maskiner:

  • Å kjøre en modell (inferens): å bruke en modell noen andre har trent. En god bærbar PC eller ett vanlig skjermkort klarer ofte dette.
  • Å tilpasse en modell (finjustering): et kraftig skjermkort i en arbeidsstasjon eller noen timer på en klynge.
  • Å trene fra grunnen av: det er denne som trenger en nasjonal eller europeisk superdatamaskin.

Gå deretter ett trinn om gangen: din egen maskin, instituttets maskin, institusjonens klynge, de nasjonale systemene og Europa. Det meste av kreativt arbeid kommer aldri lenger enn andre trinn, og arbeid som må svare i sanntid på en scene, hører hjemme på en maskin i rommet og ikke i et datasenter. Spør den lokale IT-tjenesten først; den svarer raskere enn noen søknadsrunde.

Hva er forskjellen på trening og inferens, og hvorfor betyr den noe?

Dette er skillet som rydder opp i de fleste forvirrede samtaler om regnekraft.

  • Inferens er å kjøre en modell som allerede finnes: du sender den noe, og den svarer. Det tar sekunder, og det som trengs, er nok raskt minne til å holde modellen. Hvert chattevindu, hver transkripsjon og hvert generert bilde er inferens. Det er langt over nitti prosent av det de fleste noen gang gjør.
  • Finjustering er å ta en eksisterende modell og trene den videre på ditt eget materiale, slik at den lærer stemmen, lyden eller opptakene dine. Timer til dager, på ett til åtte gode skjermkort. Det er her det meste av kreativ forskning faktisk foregår.
  • Trening fra grunnen av er å bygge en modell fra ingenting. Uker på hundrevis av skjermkort, og et mye større dataproblem enn regnekraftproblem. Svært få prosjekter bør gjøre dette.

Hvorfor det betyr noe: de nasjonale superdatamaskinene er bygget for trening, og de er dårlige på det de fleste faktisk vil ha, som er et svar på et sekund. Chattetjenestene er bygget for inferens, og ingen av dem finjusterer noe for deg. Å søke om tid på en superdatamaskin når det man trengte var en transkripsjonstjeneste, er den vanligste feilen i disse samtalene.

De to koster også ulikt, og derfor får de ulike ordninger. Kostnaden ved inferens stiger jevnt med bruken, og passer derfor for en kvote. Trening er en blokk med timer som bestilles på forhånd, og passer derfor for en tildeling.

Hva er Sigma2, NRIS, Olivia og KI-fabrikken?

Navnene brukes ofte om hverandre, men de er ikke det samme:

  • Sigma2 er det statseide selskapet som driver de nasjonale tjenestene for regnekraft og lagring.
  • NRIS (Norwegian Research Infrastructure Services) er samarbeidet som leverer dem: Sigma2 sammen med IT-miljøene ved UiO, UiB, UiT og NTNU. Det er en organisasjon, ikke en maskin.
  • Olivia er maskinen: Norges kraftigste superdatamaskin, bygget for KI så vel som klassisk simulering.
  • KI-fabrikken er Sigma2s tjeneste for offentlig sektor og næringsliv, og Norges node i den europeiske LUMI AI Factory.
  • NREC (Norwegian Research and Education Cloud) er en egen skytjeneste som drives av UiO og UiB, egnet til å drifte tjenester og demonstrasjoner, ikke til å trene modeller.

Se Sigma2 og dokumentasjonen fra NRIS.

Hvordan henger KI-tjenestene ved min institusjon sammen med de nasjonale?

Fem ulike ting kalles “KI-tjenester”, og det meste av forvirringen kommer av at de blandes sammen. Institusjonen din kan drive flere av dem, og de kan ikke erstatte hverandre.

  • En chatteportal: et chattevindu, som regel med et API, foran et utvalg modeller, bak institusjonens innlogging, der hver modell er merket med hvilke data den kan brukes til. UiO har GPT UiO, NTNU har GPT NTNU, UiB har UiBchat, og Sikt KI er tilgjengelig for hele sektoren. Dette er en inferenstjeneste.
  • En brukstjeneste: én oppgave gjort godt, uten modell å velge. UiOs Autotekst gjør tale om til tekst og tekster video, og brukes også av en rekke andre institusjoner.
  • En batchklynge: du skriver et jobbskript, setter det i kø og henter resultatet senere. Fox ved UiO, Idun ved NTNU og lokale klynger andre steder. Det er her finjustering skjer.
  • Et sikkert miljø: et godkjent rom for fortrolige data eller helsedata, med regnekraft inni. TSD ved UiO, SAFE ved UiB og HUNT Cloud ved NTNU.
  • En infrastrukturtjeneste i skyen: virtuelle maskiner du drifter selv, for en tjeneste eller en demonstrasjon. NREC, som UiO og UiB driver sammen.

De nasjonale systemene ligger over den tredje av disse, ikke den første. Sigma2s maskiner er for trening og finjustering; de gir deg ikke et chattevindu. Har institusjonen din ingen klynge, endrer det hva du bør be de nasjonale systemene om, men ikke tilgangen din til en chatteportal, som institusjonen selv bestemmer.

Én ting er verdt å vite: portalene ved institusjonene er ikke bare et skall rundt kommersielle tjenester. GPT UiO tilbyr en rekke modeller med åpne vekter på norsk maskinvare ved UiO og NTNU, ved siden av de kommersielle, med egen tilgang for ulike dataklassifiseringer.

Jeg er forsker eller student ved et norsk universitet. Hva kan jeg bruke?

Først din egen institusjon. UiO har Fox og Educloud Research, NTNU har Idun-klyngen, og de fleste andre institusjoner har noe lokalt. Mange institutter har også egne servere for maskinlæring som er lettere å få tilgang til enn noe nasjonalt.

Når du vokser ut av det, kan du søke om de nasjonale systemene gjennom NRIS. Studenter kan ikke søke selv, men går gjennom en veileder.

De nasjonale systemene har et rykte for å være vanskelige som de ikke lenger fortjener. Dokumentasjonen går steg for steg, det finnes eksempelskript, det holdes kurs jevnlig, og de ansatte svarer på e-post. Forskere i MishMash som har gått hele veien, forteller at det vanskeligste var å bestemme seg for å begynne.

Hvordan søker jeg om nasjonal regnekraft?

Gjennom søknadssidene til Sigma2. Tre ting er verdt å vite før du begynner:

  • Hvem som kan søke. Norske universiteter og høyskoler, statlige forskningsinstitutter, virksomheter finansiert av Kunnskapsdepartementet eller Forskningsrådet, norske sykehus og næringslivet. Virksomheter utenfor disse kategoriene oppfordres til å ta kontakt med Sigma2 og spørre.
  • Hvem som signerer. Prosjektlederen må ha en fast stilling, en postdoktorstilling eller en midlertidig stilling ved en virksomhet som kan søke. Master- og ph.d.-studenter og gjesteforskere søker gjennom en veileder eller kollega.
  • Når. Det er to utlysninger i året, med frister vanligvis i februar og august, og tildelinger fra 1. april og 1. oktober. Søknader utenom utlysningene tas også imot og blir som regel besvart i løpet av et par arbeidsdager, så langt det er kapasitet. En liten prøvetildeling betyr altså ikke å vente på neste runde.
Institusjonen min har ingen klynge. Hva da?

Du kan allikevel søke om de nasjonale systemene. Hvem som kan søke, følger av typen institusjon, ikke av om den eier maskinvare, så en kunsthøyskole, en høyskole eller et forskningsinstitutt kan ha en nasjonal tildeling uten noen lokal klynge. Spør IT-tjenesten om noen ved institusjonen allerede har en tildeling du kan bli med i, fordi det går raskere å bli med i et eksisterende prosjekt enn å starte et nytt.

For mye kreativt arbeid er én godt utstyrt arbeidsstasjon med skjermkort i bygget et bedre svar enn en andel av en superdatamaskin, og den koster mindre enn folk tror.

Jeg arbeider i en bedrift eller et oppstartsselskap. Hva kan jeg bruke?

Det finnes to veier, og den europeiske er raskere enn mange tror.

  • KI-fabrikken er Sigma2s tjeneste for norske bedrifter og offentlige virksomheter, med regnekraft, råd og støtte. Ta kontakt med Sigma2 for å drøfte hva du trenger.
  • Tilgang til EuroHPC AI Factories er gratis for små og mellomstore KI-bedrifter og oppstartsselskaper. Playground er alltid åpen og avgjøres normalt innen to arbeidsdager; Fast Lane gir inntil 50 000 GPU-timer og avgjøres normalt innen fire. Søknadene går gjennom EuroHPC-portalen. Norge deltar gjennom LUMI AI Factory, så norske bedrifter kan søke.

Næringslivet kan også søke om de nasjonale systemene på vilkårene over, mot betaling for bruken.

Jeg er kunstner eller frilanser, eller jeg arbeider ved en kulturinstitusjon. Hva kan jeg bruke?

Ærlig talt er dette det største hullet i det norske landskapet, og MishMash arbeider med det.

En kulturinstitusjon som er en offentlig virksomhet, kan kanskje bruke KI-fabrikken, og alle virksomheter utenfor kategoriene som kan søke, oppfordres til å spørre Sigma2 om en nasjonal tildeling er mulig. Ingen har ennå prøvd den veien for en norsk kulturinstitusjon, så en tidlig henvendelse er nyttig for alle.

En kunstner uten arbeidsgiver har i dag ingen nasjonal vei. Det handler om identitet mer enn regelverk: søknadssystemene forutsetter en konto ved en institusjon, så en frilanser kommer ikke inn selv der reglene ellers ville tillatt det. Inntil videre er de praktiske svarene maskinvare du eier selv, og kommersielle tjenester du betaler for etter bruk.

Arbeider du sammen med en MishMash-partner, kan du spørre om å bli lagt til i prosjektet deres. Tilgang gjennom en kollega er den eneste døren som er åpen nå.

Jeg arbeider med bilde, lyd, musikk eller video. Hva kan jeg bruke?

Din egen maskin, i nesten alle tilfeller, og det er verdt å si det rett ut: alle norske KI-tjenester ved institusjonene handler bare om språk og tale. GPT UiO, GPT NTNU, UiBchat, Sikt KI og Autotekst gjør tekst og transkripsjon. Ingen av dem tilbyr en modell for bilde, lyd, musikk eller video. En professor ved et stort universitet og en frilanskunstner har like stor tilgang til en musikkmodell gjennom norsk infrastruktur, og det er ingen.

Veien går derfor gjennom modeller med åpne vekter som kjøres lokalt, med et grensesnitt som ComfyUI. For video er modellene som brukes mest, Wan, HunyuanVideo, LTX-Video, CogVideoX og Mochi; for musikk ACE-Step og Stable Audio Open; for lyd i sanntid RAVE fra IRCAM, som kobles til Max og Pure Data. De fleste av disse kjører på ett vanlig skjermkort med 16 til 32 GB minne, som er et innkjøp og ikke en søknad.

Les lisensen før du bygger på noe. “Åpne vekter” er ikke én ting: noen er Apache 2.0 og fri til kommersiell bruk, noen har grenser for omsetning, og noen er ikke-kommersielle, som betyr at det de lager ikke kan brukes i kommersielt arbeid, uansett hvor modellen kjøres.

Å tette dette hullet for norsk kreativt materiale er en av grunnene til at MishMash finnes.

Jeg arbeider ved et museum, bibliotek, arkiv eller teater. Hva gjelder for oss?

Det avhenger mye av institusjonen, og det er en feil å behandle kultursektoren som ett tilfelle.

Nasjonalbiblioteket er i den ene enden. Det har sitt eget KI-laboratorium, har publisert hundrevis av modeller og datasett åpent, har en egen statlig bevilgning til norske og samiske språkmodeller med tilsvarende midler til Sigma2 for regnekraften under, og er med i Språkmodellklynge Norge sammen med UiO og NTNU. For de fleste formål er det en produsent av nasjonal infrastruktur, ikke en bruker som leter etter tilgang.

De fleste andre kulturinstitusjoner er i den andre enden, uten klynge, uten tildeling og uten eget KI-laboratorium. To veier er verdt å prøve. KI-fabrikken er for offentlig sektor, og en institusjon som er offentlig eid eller offentlig finansiert, kan kvalifisere. I tillegg oppfordrer Sigma2 virksomheter utenfor kategoriene som kan søke, til å ta kontakt og spørre. Så langt vi vet, har ingen norske museer eller teatre prøvd noen av veiene ennå, så en tidlig henvendelse hjelper hele sektoren med å finne ut hva svaret er.

Prøver du en av dem, vil vi gjerne høre hvordan det gikk: contact@mishmash.no.

Jeg trenger noe som virker i sanntid, på scenen eller i studio.

Da er de nasjonale systemene feil verktøy, uansett hvor kraftige de er. De kjører jobber i kø, som betyr at du sender inn en jobb og venter, og de står i et datasenter langt fra rommet du spiller i. Forsinkelsen er hele poenget for et system som skal spille med.

Ett vanlig skjermkort i studio, eller en bærbar PC med mye delt minne, kjører det meste av lyd i sanntid og små modeller godt. Maskiner med delt minne er sterke på inferens og svakere på trening, så mange trener på en klynge og spiller på en lokal maskin.

Bør jeg leie regnekraft eller kjøpe en maskin?

En tommelfingerregel fra folk i senteret: ved kontinuerlig bruk betaler omtrent seks måneder med leid kapasitet i skyen for en tilsvarende maskin. Lei for topper, kjøp for daglig bruk.

Det finnes et annet argument for å eie som ikke har noe med penger å gjøre. Forskning som utforsker, kan ikke planlegges på forhånd, og et budsjett som telles, skaper en frykt for å gå tom som i det stille endrer hva man tør å prøve.

Hva med ChatGPT, Claude og andre kommersielle verktøy? Betaler MishMash?

MishMash kjøper ikke abonnementer til medlemmene. Sjekk hva institusjonen din tilbyr før du betaler for noe selv.

Flere norske institusjoner driver portaler som setter et chattevindu og et API foran kommersielle modeller og modeller med åpne vekter, med en kvote per bruker og per dataklassifisering, slik at institusjonen betaler for det som faktisk brukes. UiO og NTNU har begge en. Sikt KI er for universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner og videregående skoler, med Feide-innlogging.

Å betale etter bruk gjennom en portal er som regel langt billigere enn å kjøpe en lisens til hver person, fordi en lisens koster det samme for den som bruker mye og for den som har prøvd to ganger.

Hvor finner jeg åpne norske KI-modeller?

Tre miljøer publiserer dem åpent:

Disse dekker tekst og tale. Åpne norske modeller for musikk, bilde, video og bevegelse finnes knapt, og det er noe av det MishMash skal endre.

Har MishMash egen regnekraft?

Bare i liten skala så langt. MishMash har et eget prosjekt hos Sigma2, som brukes til å hjelpe forskere som trenger å komme raskt i gang, og senteret arbeider med å få en IT-spesialist som kan hjelpe forskere i hele konsortiet med å finne de riktige ressursene. Skriv til contact@mishmash.no hvis du trenger dette.

I tillegg arbeider senteret med det strukturelle problemet bak disse spørsmålene: at tilgangen i Norge avhenger av hvilken institusjon man tilfeldigvis sitter ved, og at kunstnere, frilansere og kulturinstitusjoner har minst tilgang til verktøyene de trenger mest. Har du støtt på en vegg vi bør vite om, skriv til contact@mishmash.no og fortell hva du ikke fikk.

Arrangementer og aktiviteter

Hva er MeshUps?

MeshUps er korte, ukentlige nettmøter der man deler pågående arbeid og ideer. I semestrene går de på Zoom torsdager kl. 12.00–12.30. De begynner med et par minutter informasjon fra ledergruppen, og deretter følger et innlegg på 15 minutter og 10 minutter med spørsmål. Zoom-lenken sendes til medlemmene i arbeidspakkene; andre kan be om tilgang. MeshUpene tas ikke opp.

MeshUpene er en enkel måte å knytte kontakter på tvers av fag og institusjoner. Kommende og tidligere MeshUps står på arrangementssiden.

For å få møtelenker og påminnelser kan du abonnere på annonseringslisten for MeshUps eller legge MeshUpene til i kalenderen fra arrangementssiden. Bruk “Subscribe (webcal)” for å legge kalenderen til direkte, eller “Download calendar (ICS)” hvis e-postprogrammet ditt (for eksempel Outlook) ikke åpner webcal-lenker.

Er MishMash-arrangementene åpne for alle?

Mange av aktivitetene er åpne, blant annet konferansene og de ukentlige MeshUpene, der de som ikke er medlemmer, ber om Zoom-lenken. Se arrangementssiden for detaljer. Arrangementene i arbeidspakkene er som regel forbeholdt medlemmene.

Hvor ofte arrangerer MishMash konferanser?

To ganger i året, med partnerinstitusjonene som vertskap etter tur: etter åpningskonferansen i Kristiansand i september 2026 kommer Høyskolen Kristiania (13.–14. april 2027), Universitetet i Innlandet (høsten 2027), NTNU (våren 2028), Universitetet i Bergen (høsten 2028) og Høgskolen i Østfold (våren 2029). Mellom konferansene er det ukentlige MeshUps, samlinger og hackathons i arbeidspakkene, og arrangementer hos partnerne.

Hvordan finner jeg kommende arrangementer?

Arrangementssiden viser MishMash-arrangementer og arrangementer hos partnerne, med en kalender du kan abonnere på. Kunngjøringer går også til annonseringslisten, som alle kan melde seg på, og til e-postlistene til arbeidspakkene for medlemmene.

Kommunikasjon og innhold

Hvem har ansvar for innhold og kommunikasjon?

Kommunikasjonen i MishMash er et felles ansvar i nettverket.

  • Arbeidspakkelederne har ansvar for at aktiviteter og resultater blir formidlet
  • Partnerne bidrar med innhold som nyheter, arrangementer og oppdateringer om prosjekter
  • En sentral gruppe koordinerer kommunikasjonen og utviklingen av nettstedet

I praksis er MishMash et felles arbeid der bidragene fra partnerne er avgjørende.

Hvordan kan jeg bidra med innhold til nettstedet?

MishMash er avhengig av bidrag fra miljøet. Du kan bidra ved å:

Mange medlemmer tilbyr også å hjelpe til med offentlige arrangementer, utstillinger, samlinger og formidling. Si fra til arbeidspakkelederen din, eller skriv til contact@mishmash.no og fortell hva du kan bidra med.

Nettstedet

Hvordan virker MishMash-nettstedet?

Nettstedet er et statisk Jekyll-nettsted. Kildekoden, innholdet og verktøyene ligger åpent i repositoriet mishmash-web på GitHub.

  • Bygging og publisering: Endringer i grenen main bygges automatisk av GitHub Actions og publiseres på mishmash.no gjennom GitHub Pages
  • Kvalitetskontroll: Hver endring sjekkes for brutte lenker, konsistens i katalogen, gyldig HTML og tilgjengelighet
  • Datasynkronisering: Personprofiler og forskningsresultater kan oppdateres hver natt fra NVA og ORCID der de er koblet
  • Bidrag: Partnere med tilgang til repositoriet kan foreslå endringer gjennom pull requests; se CONTRIBUTING.md (på engelsk) for hva som kan redigeres

Hver side viser metadata nederst: siste endring, lisens, datakilder og en lenke til kildefilen på GitHub.

Hvorfor har om-siden flere tekstversjoner?

Noen sider på mishmash.no er adaptive: det samme innholdet er skrevet på tre nivåer, Kort, Klarspråk og Utfyllende, og du velger hvilken du vil lese med velgeren “Tekstversjon” øverst på siden. Valget huskes mens du blar. Tanken er at en skoleklasse, en nysgjerrig besøkende og en annen forsker skal kunne lese den samme siden uten at noen kjeder seg eller går seg vill.

Ord med prikket understreking er stretchtekst: klikk på dem for å folde ut en kort forklaring på stedet. Alle forklaringene er samlet i ordlisten. Prøv det på beskrivelsen av senteret.

Er nettstedet laget med KI?

Delvis, og åpent, noe som passer for et senter som forsker på kreativ bruk av KI. KI-støtte brukes til å skrive utkast til innhold, utvikle kode og automatisering, og til oversettelse. Redaktører går gjennom alt før det publiseres og har ansvaret for det, maskinoversatte sider er merket, og hver endring gjort med KI-støtte kan spores i den åpne endringshistorikken.

KI-kolofonen beskriver praksisen i sin helhet, med tall som oppdateres løpende.

Er nettstedet universelt utformet?

Nettstedet er bygget for å oppfylle WCAG 2.1 nivå AA, slik forskriften om universell utforming av IKT krever, og de automatiske sjekkene holder det til nivå AAA der en maskin kan teste det, for eksempel en tekstkontrast på 7:1. Hver endring sjekkes med to verktøy for tilgjengelighet før den publiseres. Tilgjengelighetssiden forteller hva nettstedet gjør, hvordan det sjekkes, hvilke kjente begrensninger det har, og hvordan du melder fra om en barriere.

Kan studenter være med og utvikle nettstedet?

Ja. Nettstedet er også en lekeplass for utvikling. Studentgrupper kan lage alternative brukergrensesnitt (temaer man kan bytte mellom, og som ikke kan ødelegge det publiserte nettstedet) eller automatisering i bakkant (datasynkronisering, validering, visualisering). Se veiledningen for studentutvikling i wikien (på engelsk), de åpne sakene for prosjektideer, og prosjektet om nettstedet for hvem du kan snakke med.

Mer

Har du flere spørsmål?

Ta kontakt på contact@mishmash.no, eller utforsk prosjekter, personer, institusjoner, arrangementer og resultater for å lære mer.