Eit eksperiment: Denne sida er omsett automatisk frå bokmålsutgåva og kan innehalde feil. MishMash vil prøve ut ny teknologi i det opne — teste, avdekkje problem og rette dei, både i våre eigne og i underliggjande system. Det er ein del av MishMash-DNA-et. Slik blir nynorsksidene laga.

Skildring

Kvifor?

Maskiner kan no lage bilete, musikk og historier. Men er dei eigentleg kreative? Eller kopierer dei berre oss?

MishMash er eit stort norsk forskingssenter der forskarar og kunstnarar jobbar saman for å finne det ut. Vi byggjer nye -system som folk kan lage ting saman med, vi prøver dei ut i musikk, kunst, skule og spel, og vi stiller dei vanskelege spørsmåla: Kven eig ein song laga av ei maskin? Er det rettferdig? Er det gøy?

Datamaskiner kan no lage bilete, musikk og tekst som ser ut og høyrest ut som om menneske har laget dei. Slike system blir ofte kalla , og dei er i ferd med å endre korleis vi skaper og opplever kultur.

MishMash samlar forskarar og kunstnarar frå heile Noreg for å forstå desse systema: kva dei kan og ikkje kan, korleis menneske kan skape saman med maskiner i staden for å bli erstatta av dei, og kva dette betyr for arbeidsliv, skule, helse og kultur. Vi meiner at kunstnarar og kreative forskarar er spesielt godt rusta til å utforske KI kritisk og ansvarleg.

MishMash studerer KI frå perspektivet til den grunnleggjande menneskelege eigenskapen kreativitet, forstått her som evna til å forme nyskapande og meiningsfulle idear eller verk (Boden 2004). Menneskeleg kreativitet har både forma og vorte forma av teknologisk utvikling. I dag møter menneskeleg kreativitet eineståande utfordringar og moglegheiter bringa av Kreativ KI – forstått her som maskinsystem som kan produsere nyskapande og meiningsfulle resultat som står på eigne bein (dei Vries 2020). Dette reiser ei rekkje viktige spørsmål: I kva grad er kreative KI-system genuint kreative, korleis skilje dei seg frå menneskeleg kreativitet, og korleis kan menneske og maskiner samskape? Vidare: kva er dei samfunnsmessige implikasjonane av Kreativ KI, korleis vil produsentars og forbrukarars haldningar til KI-generert kreativt innhald utvikla seg, og korleis kan kreative tilnærmingar til KI ha innverknad utover dei kulturelle og kreative sektorane?

Vi ser på kunstnarisk utforsking som eit utmerkt utgangspunkt for å engasjere seg i kritiske diskusjonar om KI og dens implikasjonar for menneske-maskin-interaksjon og samfunn. Kunstnarisk forsking har vore ein integrert del av datamaskinbasert KI-utvikling sidan informatikkens tidlege dagar (Colton og Wiggins 2012), eksemplifisert ved tidlege regelbaserte system for musikkomposisjon (Miranda 2021) og måleri (Cohen 1995). I dag kan læringsbaserte system produsere alle slags kunstnariske produkt, og fleire har vorte populære kommersielle produkt, som Dall-E (bilete), ChatGPT (tekst) og Suno.ai (musikk).

MishMash tek sikte på å utvide eksisterande kunnskap og bane veg for nye Samskapende KI-system som mogleggjer partnarskap mellom menneske og maskiner (Anscomb 2024). Vi meiner at forskarar og utøvarar frå kreative fagdisiplinar er unikt posisjonert til å utvikle KI-baserte teknologiar og gjere dette på ein ansvarleg måte, ved å reflektere over dei etiske utfordringane og potensielle ulempene.

Det er mange moglegheiter med Kreative og Samskapende KI-system, men også ei rekkje utfordringar og kunnskapsbehov:

Utfordring 1: Korleis kan vi designe og implementere sanntids KI-system for imersive, dynamiske og etiske menneske-maskin-samarbeid i kunstnariske framføringar?
Utfordring 2: Korleis kan kunstnarar integrere KI i dei kreative prosessane sine og samtidig halde oppe kontroll og handtere skeivskapar, kulturelle implikasjonar og miljøpåverknad?
Utfordring 3: Korleis kan KI-generert innhald og Kreative KI-system påverka helse og velvære, og integrerast i terapeutiske praksisar med omsyn til empati, samtykke og rettferd?
Utfordring 4: Korleis kan Kreativ KI blir integrert i utdanning for å styrkje læring og framme KI-kompetanse, med omsyn til mangfald, rettferd, inkludering og velvære?
Utfordring 5: Korleis kan KI framme innovasjon i dei kreative og kulturelle næringane og samtidig handtere opphavsrett, rettshandtering, etiske utfordringar, berekraft og rettferdig inntektsfordeling?
Utfordring 6: Korleis kan KI forbetre bevaring, tilgjengelegheit og representasjon av kulturarv i arkiv, bibliotek og museum, og sikre etisk og juridisk etterleving?
Utfordring 7: Korleis kan Kreativ KI styrkje menneskeleg handlingsrom, kontroll og uttrykk i problemløysing, og samtidig overhalde fysiske, juridiske og samfunnsmessige avgrensingar i den kreative prosessen?

MishMash det primære målet sitt er å skape, utforske og reflektere over KI for, gjennom og i kreative praksisar, leidd av det overordna forskingsspørsmålet: Kva er moglegheitene, avgrensingane og dei transformative effektane av KI på kreative praksisar, og korleis kan vi utvikle Samskapende KI-system som utfyller menneskeleg kreativitet og samtidig handterer etiske, kulturelle og samfunnsmessige implikasjonar?

Korleis?

Meir enn 200 forskarar og kunstnarar frå heile Noreg jobbar saman i MishMash. Dei møtest på nett kvar veke og gjer tre ting:

SKAPE: bygde nye KI-verktøy og kunstverk
UTFORSKE: prøve ut KI — på konsertar, i klasserom, på sjukehus og museum
REFLEKTERE: tenkje nøye over kva KI gjer med menneske og samfunn

Arbeidet er dele inn i sju lag, som blir kalla , som kvar ser på KI frå sin eigen vinkel.

MishMash samlar meir enn 200 forskarar og utøvarar frå kunst, humaniora, samfunns- og naturvitskap, design og ingeniørfag. Senteret er eit livleg, hovudsakleg virtuelt forskingsmiljø med vekefaste nettmøte, offentlege workshops og jamlege symposium med forelesingar, framføringar og utstillingar.

Arbeidet følgjer tre samankopla tilnærmingar:

SKAPE: utvikle KI-baserte system, verktøy og kunstverk
UTFORSKE: bruka KI i kreativ praksis — og kreative metodar på andre felt
REFLEKTERE: kritisk studere Kis innverknad på menneske, kultur og samfunn

MishMash vil samle ein stor tverrfagleg og tversektoriell gruppe av forskarar og praktikarar frå kunst, humaniora, samfunns- og naturvitskap, design og ingeniørfag. MishMash organiserer sin teoretiske og metodologiske «mishmash» til eit strukturert «mesh», der prosjekt og aktivitetar kryssar kvarandre på tvers av tema, tilnærmingar og perspektiv.

Arbeidspakkane er utforma rundt sju kjerne-tema som adresserer utfordringane skissert i førre avsnitt. Medan nokon arbeidspakkar fokuserer på å utnytte KI i kreative – primært kunstnariske – bruksmåtar, utforskar andre den innovative bruken av KI i tilgrensande domene, og fremjar eit dynamisk samspel mellom kunst, vitskap og samfunn. Arbeidet vil gjennomførast ved å kombinere eit mangfald av vitskaplege og kunstbaserte teoriar og metodar, som kan samanfattast i tre samankopla forskingstilnærmingar:

SKAPE: utvikle KI-baserte system, verktøy, kunstverk og relaterte rammeverk og retningslinjer. Dette inkluderer teoriar og metodar frå informatikk, ingeniørfag og ulike typar kunst og design, med vekt på å skape Samskapende KI-system som prioriterer menneskeleg handlingsrom, miljømessig berekraft og demokratisering av KI-teknologiar.
UTFORSKE: brukte KI-baserte system i kreativ praksis og sjå korleis kreative metodar kan nyttast i andre domene. Dette inkluderer å undersøkje korleis KI kan styrkje kreativitet, framme innovasjon og støtte læring og velvære ved hjelp av teoriar og metodar frå psykologi, terapi, utdanningsvitskap og kulturarv.
REFLEKTERE: kritisk studere og diskutere Kis innverknad på menneske, menneskeleg kreativitet, ulike kulturar og samfunn elles. Dette inkluderer teoriar og metodar frå humaniora og samfunnsvitskap for å sikre ansvarleg KI-utvikling og -bruk.

Senteret vil vere eit livleg, virtuelt forskingsmiljø med vekefaste nettmøte, annenhver-ukes arbeidspakkemøte, månadlege tematiske seminar, jamlege offentlege workshop, livslange læringsarrangement og halvårlege symposium med forelesingar, framføringar og utstillingar.

Kva?

Dei sju laga:

AP1 — konsertar og kunstutstillingar der menneske og maskiner opptrer saman
AP2 — korleis kunstnarar kan bruke KI i film, spel, musikk og bilete
AP3 — kreativ KI som hjelper folk å ha det betre
AP4 — KI i skulen: å lære med han og om han
AP5 — rettferdige reglar og rettferdig betaling når KI blir brukt i musikk, film og medium
AP6 — KI som utforskar gamle songar, bilete og arkiv
AP7 — KI som hjelper folk å løyse vanskelege problem, frå design til nødsituasjonar

Forskinga på senteret er organisert i sju arbeidspakkar:

AP1: KI for kunstnariske framføringar — levande musikk og kunst der menneske og maskiner improviserer saman
AP2: KI i kunstnariske prosessar — korleis KI endrar måten biletkunst, film, musikk og spel blir laga på
AP3: Kreativ bruk av KI fór helse og velvære — KI-støtta kunstterapiar og velvære
AP4: Kreativ bruk av KI i utdanning — undervisningsmateriell og KI-kompetanse for skule og livslang læring
AP5: KI i dei kreative og kulturelle næringane — opphavsrett, forretningsmodellar og berekraft
AP6: KI for kulturarv — å opne opp arkiv, bibliotek og museum med KI
AP7: Menneskesentrisk KI for kreativ problemløysing — KI som støttar folk i å løyse praktiske problem

AP1: KI for kunstnariske framføringar — Fokus på sanntids, multi-agent og kroppsliggjort KI (Martin et al. 2020) for live-musikk, kunst og interaktive installasjonar, med vekt på kontinuerleg samspel mellom menneske og maskinagentar (Dahlstedt 2021) i improvisatorisk samskaping (Erdem et al. 2022; McCormack et al. 2020). Motverkar trenden med svært store, vanskeleg kontrollerbare modellar ved å balansere databaserte tilnærmingar med kunstnarkunnskap og søkjebaserte metodar (Jónsson, Erdem og Glette 2024), og spør kva som må vere «forklarbart» i samspel med KI under framføring (Bryan-Kinns et al. 2024).
AP2: KI i kunstnariske prosessar — Studerer korleis generativ og prompt-basert KI blir integrert i produksjonsarbeidsflytar på tvers av biletkunst, film, VR/XR, musikk og spel, inkludert effektane av å «utkontraktere» kreative avgjerder og dei hegemoniske kulturelle skeivskapane i mange kommersielle verktøy (Vinchon et al. 2023). Når KI-system forsterkar dominerande kulturelle mønster, risikerer dei å innsnevre offentleg diskurs og svekkje kulturelt mangfald (Vallor 2024); arbeidspakken utviklar kunstnarsentrerte verktøy som varetek autonomi og adresserer etiske og juridiske spørsmål.
AP3: Kreativ bruk av KI fór helse og velvære — Undersøkjer effektar av KI-generert kreativt innhald og KI-støtta kunstterapiar på psykisk og fysisk velvære, med utgangspunkt i kunnskapen om at kreative prosessar fremjar helse (Fancourt og Finn 2019), samtidig som bekymringar for at KI-bruk kan devaluere menneskelege kvalitetar som empati og autonomi blir ta på alvor (Abadi et al. 2023). Samdesigner inkluderande, funksjonshemmingsmedvitne intervensjonar med vekt på samtykke, rettferd og ansvarleg terapeutisk bruk.
AP4: Kreativ bruk av KI i utdanning — Utviklar pedagogisk materiell, læreplanar og KI-kompetanseressursar (Long og Magerko 2020), med vekt på norsk tilgjengelegheit, for å integrere Kreativ KI på tvers av formell og livslang læring, og navigerer dei pedagogiske, etiske og praktiske utfordringane generativ KI bringe inn i utdanninga (Bozkurt et al. 2024).
AP5: KI i dei kreative og kulturelle næringane — Undersøkjer juridiske, etiske og miljømessige implikasjonar av trening og bruk av Kreativ KI, frå opphavsrett og ideelle retter til etikken i å trene KI på kunstnarars verk og stemmer utan avtalar (Blitz 2018), i eit landskap der plattformer, strøyming og KI intensiverer disrupsjonen av forretningsmodellar og juridiske rammeverk (Geiger og Iaia 2024). Foreslår berekraftige forretnings- og reguleringsrammeverk, med livsløpsanalyse (LCA) av miljøpåverknad.
AP6: KI for kulturarv — Byggjer hybride KI-modellar som blandar maskinlæring med musikkvitskap og kognisjonsbasert symbolsk KI (Lartillot et al. 2022) for automatisk transkripsjon, klassifisering, samankopling og presentasjon av arkiv og samlingar, med vekt på minoritetskulturelle uttrykk som norsk folkemusikk og samisk joik. Offentleg sektor må leie an slik at desse moglegheitene blir brukte etisk og inkluderande (Huang et al. 2023).
AP7: Menneskesentrisk KI for kreativ problemløysing — Skaper målretta Kreativ KI-rammeverk og grensesnitt som styrkjer utøvarar (designarar, filmskaparar, industrioperatørar, nødetatspersonell) ved å støtte overrasking, kontroll og evaluering innanfor praktiske avgrensingar — frå iterativ prompt-basert utforsking (Lawton et al. 2023) til sanntidssamarbeid med kroppsliggjort KI (Paradise et al. 2023) — samtidig som fysiske, juridiske og etiske grenser blir koda inn (Duan et al. 2022).

Når?

Senteret starta i desember 2025 og skal vare i mange år. I løpet av 2026 blir tilsett nye forskarar over heile Noreg, og senteret er i full gang frå hausten 2026.

Planen er å formelt starte senteret i desember 2025, rekruttere doktorgradsstipendiatar og postdoktorar i løpet av våren 2026 og komme opp på full fart frå hausten 2026.

MishMash Gantt-diagram

Referansar

Teksten på denne sida byggjer på MishMash-prosjektskildringa (2025). Siterte verk:

Abadi, M. A. et al. (2023). “The Turning Point of Civilization: Sociological Perspective toward Artificial Intelligence on Modern Humanity”. Simulacra 6(2). doa:10.21107/sml.v6i2.22808
Anscomb, C. (2024). “AI: Artistic Collaborator?” AI & Society. doa:10.1007/s00146-024-02083-y
Blitz, M. J. (2018). “Lies, Line Drawing, and (Deep) Fak News”. Oklahoma Law Review 71(1). available online
Boden, M. A. (2004). The Creative Mind: Myths and Mechanisms. Routledge. doa:10.4324/9780203508527
Bozkurt, A. et al. (2024). “The Manifesto for Teaching and Learning in a Time of Generative AI: A Critical Collective Stance to Better Navigate the Future”. Open Praxis 16(4). doa:10.55982/openpraxis.16.4.777
Bryan-Kinns, N. et al. (2024). “Explainable AI and Music”. In: Artificial Intelligence for Art Creation and Understanding. CRC Press. doa:10.1201/9781003406273-1
Cohen, H. (1995). “The Further Exploits of AARON, Painter”. Stanford Humanities Review 4(2). available online
Colton, S. and G. A. Wiggins (2012). “Computational Creativity: The Final Frontier?” In: ECAI 2012. IOS Press. doa:10.3233/978-1-61499-098-7-21
Dahlstedt, P. (2021). “Musicking with Algorithms: Thoughts on Artificial Intelligence, Creativity, and Agency”. In: Handbuok of Artificial Intelligence for Music. Springar. doa:10.1007/978-3-030-72116-9_31
dei Vries, K. (2020). “You Never Fake Alone. Creative AI in Action”. Information, Communication & Society 23(14). doa:10.1080/1369118X.2020.1754877
Duan, J. et al. (2022). “A Survey of Embodied AI: From Simulators to Research Tasks”. IEEE Transactions on Emerging Topics in Computational Intelligence 6(2). doa:10.1109/TETCI.2022.3141105
Erdem, Ç. et al. (2022). “Tool or Actor? Expert Improvisers’ Evaluation of a Musical AI “Toddler””. Computer Music Journal 46(4). doa:10.1162/comj_a_00657
Fancourt, D. and S. Finn (2019). What Is the Evidence on the Role of the Arts in Improving Health and Well-Being? A Scoping Review. WHO Regional Office for Europe. available online
Geiger, C. and V. Iaia (2024). “Towards an Independent EU Regulator for Copyright Issues of Generative AI”. Auteur & Média 2. doa:10.2139/ssrn.4914938
Huang, R. et al. (2023). “Beyond Diverse Datasets: Responsible MIR, Interdisciplinarity, and the Fractured Worlds of Music”. Transactions of the International Society for Music Information Retrieval 6(1). doa:10.5334/tismir.141
Jónsson, B. Þ., Ç. Erdem, and K. Glette (2024). “A System for Sonic Explorations With Evolutionary Algorithms”. Journal of the Audio Engineering Society 72(4). doa:10.17743/jaes.2022.0137
Lartillot, O. et al. (2022). “Segmentation, Transcription, Analysis and Visualisation of the Norwegian Folk Music Archive”. Proceedings of the International Conference on Digital Libraries for Musicology. doa:10.1145/3543882.3543883
Lawton, T. et al. (2023). “Drawing with Reframer: Emergence and Control in Co-Creative AI”. Proceedings of the 28th International Conference on Intelligent User Interfaces. ACM. doa:10.1145/3581641.3584095
Long, D. and B. Magerko (2020). “What Is AI Literacy? Competencies and Design Considerations”. Proceedings of the CHI Conference on Human Factors in Computing Systems. doa:10.1145/3313831.3376727
Martin, C. P. et al. (2020). “Understanding Musical Predictions With an Embodied Interface for Musical Machine Learning”. Frontiers in Artificial Intelligence 3. doa:10.3389/frai.2020.00006
McCormack, J. et al. (2020). “Design Considerations for Real-Time Collaboration with Creative Artificial Intelligence”. Organised Sound 25(1). doa:10.1017/S1355771819000451
Miranda, E. R. (2021). Handbuok of Artificial Intelligence for Music: Foundation, Advanced Approaches, and Developments for Creativity. Springar. doa:10.1007/978-3-030-72116-9
Paradise, A. et al. (2023). “RealTHASC — a Cyber-Physical XR Testbed for AI-supported Real-Time Human Autonomous System Collaborations”. Frontiers in Virtual Reality 4. doa:10.3389/frvir.2023.1210211
Vallor, S. (2024). The AI Mirror: How to Reclaim Our Humanity in an Age of Machine Thinking. Oxford University Press. doa:10.1093/oso/9780197759066.001.0001
Vinchon, F. et al. (2023). “Artificial Intelligence & Creativity: A Manifesto for Collaboration”. The Journal of Creative Behavior 57(4). doa:10.1002/jocb.597

Denne sida tilpassar innhaldet til ulike lesarar — eit eksperiment med stretchtext og adaptivt innhald i regi av nettsideprosjektet. Bruk veljaren øvst for å endre lesenivå, og sjå ordlista for sentrale omgrep.